 |
||||
|
Nyhetsbrev 03.11.2005
Agra 03.11.05
BILDE: Sammen med pastor John og familie.
BILDE: Gutten som pengene fra Håkon gikk til.
Det er ikke enkelt å være pastor her i India
heller. Mens vi var hos pastor John fikk han en dag beskjed om ei ung
jente som var død i en landsby. Dette var den eneste kristne familie her,
og gravplassen lå flere km. derfra. Hinduene brenner jo sine døde.
Uheldigvis var dette midt i en av hinduenes mange festivaler, og alle var
ute og feiret. Begravelse må alltid skje innen et døgn her. Da han ankom
hadde de ikke fått noen til å hjelpe å lage kiste. Pastoren måtte selv ut
å kjøpe bord for å hjelpe å spikre. De måtte så frakte kista på
sykkelrichaw, det hadde akkurat regnet mye og veien var bare gjørme. Etter
mye strev kom de fram, men da var det blitt mørkt (det er mørkt kl.18).
Men selvsagt hadde de heller ikke fått noen til å hjelpe seg å grave. De
fikk tak i noen, og med pastorens hjelp fikk de endelig kommet dypt nok
til å senke kista! Pastor John var hjemme langt på natt. Han og familien
ber oss hilse vennene i Norge og takke så mye for all hjelp og forbønn. Ja
takknemligheten er stor til vennene i Norge og til Gud for hjelpen vi kan
få overbringe. Når vi gir det lille vi har i Guds hånd og han får velsigne
det, blir folket som vi gir det til mettet, sier Bibelen. Vinteren starter i India nå. Nettene begynner å bli kjølige, men dagene er akkurat deilige for oss nå med ca.25-28 grader.
|
Les nyhetsbrever fra våre tidligere opphold i India:
Les informasjon om arbeidet, og om oss.
|
|||
| E-post til Bjørg og Sigvald: sabtj@online.no Webmaster: vidar@tjomsland.net |
||||
Etter
at vi fulgte Leila (Åse Marits venninne) til flyet i New Delhi, har vi
også fulgt Åse Marit til Bibelskolen i Itarsi. Hun trives veldig godt der
og blir i 2 mnd. Vi var der noen dager og deltok i noen møter. Vi reiste
derfra for å besøke pastor John og gutteinternatet i Deoria, det er en
togreise på ca. 20 timer. Vi måtte bytte tog og valgte å gjøre det i
Varanasi. Der hilste vi på Mr. Abraham som var i Norge i sommer, han ba
oss å hilse vennene i Norge.
Det
var fint å treffe igjen familien John i Deoria og guttene på internatet.
De sliter med økonomien der og har ikke fullt, men hadde en nyfrelst
fattig familie med en poliorammet gutt. Faren var død, og de ønsket å
hjelpe dem. Barnebarnet vårt Håkon og hans kamerat hadde solgt kaker, saft
og kaffe hjemme og ønsket å hjelpe noen barn i India, så vi valgte å la
dem hjelpe denne gutten til å få bo på internatet og gå på misjonens
skole, han vil også få krykker. Han går i 2.klasse. Ja det er mye
elendighet å se her, og vi er glad for å ha fått hjulpet en av disse, vi
ser ofte handikappede som gjerne kryper eller sleper seg rundt i gatene
for å tigge.