|
Nyhetsbrev 01.11.2001
Karwi 01.11.01
Kjære venner og familie.
Nå er det på tide å la dere få høre fra oss. Vi har det bra og har hatt en
fin rundtur sammen med vår sønn Jan Erik før vi nå har startet hverdagen i
Karwi. Det startet allerede med spenning på Gardermoen. Da vi sto og
skulle sjekke inn, fikk vi beskjed at flyet til New Delhi var kansellert.
Det var bare 1 uke etter det som hendte i USA, og flyet vi skulle ta fra
Amsterdam til Delhi var Amerikansk. Men vi fikk nye billetter i hast og
kom på et fly til Bombay, og derfra til Delhi. Alt gikk bra, men
kontrollene på flyplassene er veldig strenge her nå.
Vår første stopp var Agra. Jan Erik fikk besøke Taj Mahal, dette fine
hvite marmormausoleet som byen er mest kjent for. Men her hadde vi et
annet ærend. Vår unge venn som vi traff i 1999 og fikk vitnet for ventet
veldig på å treffe oss igjen. Han ønsker å tro på Jesus, men har en veldig
vanskelig familiesituasjon. Det er enormt vanskelig for en ungdom fra en
hindufamilie å skulle bli en kristen.Vi tok han med på møte, og det var en
positiv opplevelse for han. Vær gjerne med oss i bønn at han må få lyst
til å gå tilbake og få lære Jesus bedre å kjenne. Etter noen dager ankom
vi så Karwi. Det var koselig å få treffe vennene igjen, Aase og Anna Marie
gjør fremdeles sin gjerning selv om nok arbeidsdagene er tyngre nå enn de
var før. Anna Marie og Shant har sitt dagelige virke på sykehuset, og det
er fint og se at mange av pasientene og de pårørende som oppholder seg der
kommer til møtene i kirken. Pastor John har en veldig fin og evangelisk
forkynnelse. Ofte får mennesker som har kommet til sykehuset en berøring
av Jesus her, både til frelse og utfrielse.
Guds ord sier: hvorfor larmer hedningene? At de kan larme er en sannhet vi
har fått merke. De har nettopp hatt en stor hindufestival, som det er
mange av, de trommer og " synger " til langt på natt. De bruker høyttalere
og her er det ikke snakk om at naboene skal sove. I det hele er lydnivået
ubeskrivelig høyt, særlig i byene.
Etter nesten 2 uker dro vi videre sammen med Jan Erik til Calcutta. Nøden
og elendigheten her er ubeskrivelig etter norsk målestokk. Men også her
fikk vi treffe flere venner som vi er blitt kjent med på våre tidligere
turer, både kristne og hinduer. En ung gutt og hans far som vi gav et
nytestamente var veldig takknemlige og åpne. Vi besøkte også her New Life
Center som Pastor Strømmes minnestiftelse har vært med å bygge opp. Det er
en indier som er gift med ei dansk dame som driver dette. Også to andre
familier fikk vi besøke her, og var på møter i to forskjellige kirker.
Herfra gikk ferden videre med tog oppover mot Himalaya. Her er en
fantastisk natur, nesten lik Norge, men fjellene er så mye høyere, og
dalene så mye dypere. Jan Erik hadde ikke vært her før, og stortrivdes.
Her var vi 2 uker sammen med en god venn, pastor og predikant Suren Khawas
og hans familie. Han driver et utstrakt arbeid i byer og landsbyer rundt i
Himalaya. Mye folk blir frelst her, og nye menigheter oppstår. Det er en
stor utfordring at nye ledere får opplæring, det er hans kall å lære dem
og hjelpe menighetene til å klare seg selv. De arbeider på en måte som er
veldig lik oss " frie venner " i Norge. Vi er veldig glad for at
ungdommene på Salem i Mandal vil være med å støtte ham i arbeidet
Vi fulgte så Jan Erik tilbake til Delhi for å dra hjem. Han vil denne
vinteren gå på Smyrna Bibelinstitutt. Så var det å ta et stufullt tog
tilbake til Karwi igjen. Vi fikk en sitteplass på deling, men ut på natta
ble den ledig som liggeplass. Til sammen på denne rundturen har vi hatt
ca. 54 t. På tog, 2. klasse selvsagt. I tillegg mange timer i jeep, bil og
buss. Det har også vært varmt, vi har hatt over 30 grader det maste av
tiden. Men det har vert en veldig fin og interessant tur. Her i Karwi er
telefonen for tiden død, noe som ikke er uvanlig, så vi venter på å få
sendt dette brevet. Det blir mer herfra i neste brev. Vi savner familien
og menigheten hjemme. Men det er utrolig hvordan Gud gir oss familie og
venner de steder han sender oss. Vår bønn er å få være et redskap i
Mesterens hånd. Et redskap er død i seg selv, men Guds, allmektiges hånd
kan det bli til nytte uten å selv gjøre annet enn å bare være der.
Takk til alle som ber for oss. Vi merker kampen, men vi tror det er her vi
skal nå. Hilser dere med ordene i Jes. 45. 1-6. Dette fikk vi som et
spesielt løfte før vi reiste, og det holder vi fast ved. Håper også å høre
fra noen av dere. Vi ønsker dere alle Guds velsignelse.
Hjertelig hilsen fra Bjørg og Sigvald Tjomsland.
|
Les nyhetsbrever fra våre tidligere opphold i India:
Nyhetsbrev 30.09.2001
Nyhetsbrev 01.11.2001
Nyhetsbrev 01.12.2001
Nyhetsbrev 12.11.2002
Nyhetsbrev 21.10.2002
Nyhetsbrev 02.11.2002
Nyhetsbrev 30.11.2002
Nyhetsbrev 03.10.2003
Nyhetsbrev 08.11.2003
Nyhetsbrev 20.12.2003
Nyhetsbrev 05.02.2004
Nyhetsbrev 17.04.2004
Nyhetsbrev 01.07.2004
Nyhetsbrev 04.10.2004
Nyhetsbrev 02.11.2004
Nyhetsbrev 18.11.2004
Nyhetsbrev 03.12.2004
Nyhetsbrev 23.12.2004
Nyhetsbrev 26.04.2005
Nyhetsbrev 22.09.2005
Nyhetsbrev 27.09.2005
Nyhetsbrev 03.11.2005
Nyhetsbrev 26.11.2005
Nyhetsbrev 30.08.2006
Nyhetsbrev 26.09.2006
Nyhetsbrev 05.11.2006
Nyhetsbrev 27.01.2007
Nyhetsbrev 17.09.2007
Nyhetsbrev 14.10.2007
Nyhetsbrev 30.10.2007
Nyhetsbrev 30.11.2007
Nyhetsbrev 25.08.2008
Nyhetsbrev 10.11.2008
Nyhetsbrev 22.11.2008
Nyhetsbrev 14.02.2009
Nyhetsbrev 03.03.2009
Nyhetsbrev 30.06.2009
Nyhetsbrev 29.10.2009
Nyhetsbrev 09.11.2009
Nyhetsbrev 30.01.2010
Nyhetsbrev 09.02.2010
Les informasjon om
arbeidet, og om oss.
Gi en gave til vårt
arbeide.
|
