INNHOLD:

Disse 3 delene stod på trykk i Det Gode Budskap i 2004-05.

• Sinnets fornyelse del 1 - Omvendelse

• Sinnets fornyelse del 2 - Forvandelt

• Sinnets fornyelse del 3 - Vår tankegang kan være et hinder for Gud og oss selv

Sinnets fornyelse del 1

Omvendelse

Apg 17:30

Etter at Gud har båret over med uvitenhetens tider, befaler han nå alle mennesker alle steder, at de skal omvende seg.

Omvendelse er et viktig begrep i Bibelen. Men hva vil det si å omvende seg? Mange tror at det er å slutte med ett eller annet, og leve et nytt og bedre liv? Eller er omvendelse en følelsesmessig opplevelse, en opplever av at Gud gjør en overnaturlig inngripen?

La oss se nærmere på hvilke ord som blir brukt i Bibelen om omvendelse, og om å omvende seg?

Det en må kunne si er hovedordet for omvendelse i Det Nye Testamentet er:

1. Metanoeo

Dette greske ordet betyr:

En forandring av sinnet, vite etterpå, angre. En forandring av sinnet til det bedre (eller verre). En forandring i erkjennelsen. Det er en forstandsmessig korrigering, eller en meningsforandring ved nærmere ettertanke.

Dette ordet i forskjellige former er til sammen brukt 56 ganger i NT.

Jesus brukte dette ordet mange ganger i sin forkynnelse (Matt 4:17, Matt 12:41, Mark 2:17, Luk 13:1-5). Døperen Johannes (Matt 3:2, 3:8 og 3:11), apostlene Johannes (Åp 2-3) og Peter (Apg 2:38 og 3:19), og Paulus (Apg 17:30 og 26:20) bruker også dette ordet for omvendelse i sin forkynnelse.

Vi ser altså at denne omvendelsesforkynnelsen går som en rød trå igjennom det Nye Testamentet.

Her ser vi også helt klart at omvendelse er nært knyttet til en forandring i sinnet, d.v.s. at omvendelse er noe som foregår i vårt sinn. Den vanlige oppfatningen er at vårt sinn består av våre tanker og vår vilje. Omvendelse har altså med vår vilje og tanker å gjøre, vi må velge om vi vil omvende oss. Omvendelse er ikke en følelsesmessig opplevelse i første rekke, men en viljeshandling der vi erkjenner at noe er feil, og velger noe annet. Eller sagt på en annen måte, vi bytter ut noen tanker med noen andre tanker.

La oss også se på andre ord som har med omvendelse å gjøre.

2. Strepho

Dette ordet er brukt 18 ganger i NT, og betyr: ”å snu seg”.

Dette ordet betegner altså bare selve handlingen å snu seg.

Noen eksempler på dette ordet finner vi i Matteus evangeliet:

Matt 5:39, 7:6, 16:23, 18:3

3. Epistrepho

Dette ordet er brukt 38 ganger i NT, og betyr: ”Snu/vende seg til/mot”.

Dette ordet legger trykk å vende seg til eller mot noe.

Vi har her ikke mulighet til å se på alle disse, men noen eksempler på bruken av dette ordet finner vi i:

Luk 1:16, 22:32

Apg 9:34-35, 11:21, 15:19

4. Apostrepho

Dette blir brukt 10 ganger i NT, og betyr: ”Snu seg fra noe”.

Og dette ordet legger trykk på å vende seg fra noe.

Et par eksempler på bruken av dette ordet finner vi i:

2Tim 1:15, 4:4

Ut i fra dette kan vi konkludere med 2 punkter:

A) Omvendelse har med en korrigering av sinnet å gjøre. Det er altså en bevisst handling, et valg. En må kunne si at å omvende seg betyr å fornye sitt sinn.

B) I alle sammenhenger hvor det er snakk om at vi skal vende oss bort i fra synden og det gamle livet, og vende oss til Gud, er det alltid brukt ”Epistrepho”, altså vende seg til. Bortsett fra en plass (Apg. 3:26) hvor det er snakk om å vende seg FRA sine synder.

Omvendelse har med hva vi vender oss mot, hvor vårt fokus er. Vi skal ikke være opptatt med hva vi skal vende oss fra, men hva vi skal vende oss til. Bibelen oppfordrer oss ikke til å vende oss bort ifra synden og det gamle livet, men den oppfordrer oss til å vende oss TIL Gud. For når du vender deg TIL noe vender du deg også FRA noe, det handler om hvor vårt fokus ligger.

En ufrelst kan omvende seg til Gud og oppleve frelsen. Men en kan også våre en kristen som omvender seg fra noe i ens liv som ikke er Gud til behag.

En omvendelse til Gud vil alltid komme av at Gud kaller. Det er ikke vi som søker Gud, men Gud som søker oss. Så en omvendelse etterfølger alltid at Gud har kalt. Mange opplever at Gud peker på noe i deres liv som de må omvende seg fra. Og de er veldig opptatt av at de må slutte med dette, hva de må legge av seg. Og de strever og strever for å legge dette av seg.

Men omvendelse handler om er at vi gjør et valg, og vender oss TIL Gud. At vi er opptatt av hva han vil vi skal gjøre, og ikke opptatt med hva vi ikke skal gjøre. Når vi vender oss til ham, gir han oss sin Ånd, og han er klar til å virke i oss med sin Ånd. Det er klart at det å fornye sitt sinn kan være en lang prosess og kreve disiplin og ”arbeid”, men Guds Ånd som har tatt bolig i oss vil virke i oss, og sammen med oss.

Sinnets fornyelse del 2

Forvandlet

Rom 12:2

Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes….

Paulus sier i Rom 12,2 at vi blir forvandlet ved fornyelsen av vårt sinn. Eller sagt på en annen måte omvendelsen av vårt sinn. For som vi har sett på tidligere er omvendelsen nært knyttet til vårt sinn, en kan si at omvendelsen skjer i vårt sinn.

Vårt sinn er: Våre tanker om ting og vår forståelse av dem.

Du lever ditt liv i henhold til dine tanker og forståelse av ting. Salomo sa at ”…slik en mann tenker, slik er han.”  Så vil du at livet ditt skal bli forvandlet/forandret, så må du begynne å tenke annerledes først.

Hva vil det si å bli forvandlet, og på hvilken måte blir vi forvandlet?

La også oss se på hvilke ord Bibelen bruker i den forbindelse.

1. Metamorfoo

A) Ordet er satt sammen av disse to ordene:

- Meta

Dette er en preposisjon som betyr: ”sammen med” eller ”etter/i henhold til”.

Det kan for eksempel være å gjøre noe sammen med noen. Det har med fellesskap å gjøre.

- Morfoo, Morfe

Som betyr: form, ytre form

Det greske substantivet morfe betyr form, skikkelse. Morfoo er det tilsvarende verbet, og betyr å ha en skikkelse, å bli formet. Opprinnelig ble dette ordet brukt om en kunstner som formet sitt materiale til et bilde. Kunstnerens indre blir synliggjort. Så derfor kan en si at morfe er et uttrykk for det indre liv. Eller med andre ord kan vi si at det er en ytre form som gjenspeiler det indre liv, der den ytre formen gjennspeiler den indre.

Morfoo/Morfe finnes 4 gang i NT:

Galaterne 4,19 

…. inntil Kristus vinner skikkelse i dere!  (Engelsk:.…until Christ be formed in you.)

Markus 16,12 

Deretter åpenbarte han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de gikk på veien og skulle ut på landet.

Filipperne 2,6-7 

han som, da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, men gav avkall på det og tok en tjeners skikkelse på seg, da han kom i menneskers liknelse…..

B) Betydningen av Metamorfoo

Derfor kan vi si at det greske ordet ”Metamorfoo” betyr å anta en annen ytre form. Det er en forandring som kommer fra (og som skjer sammen med og i henhold til) ens indre vesen, og som gir seg til kjenne i det ytre.

Metamorfoo er nevn 4 ganger i NT:

Matteus 17,2 

Og han ble forklaret for deres øyne. Hans ansikt skinte som solen, og hans klær ble hvite som lyset.

Markus 9,2 

….…Og han ble forklaret for deres øyne.

Romerne 12,2 

Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes, så dere kan dømme om hva som er Guds vilje: det gode, det som han har behag i, det fullkomne.

2 Korinterne 3,13 & 18 

Vi gjør ikke som Moses, som la et dekke over ansiktet, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som svant…....Men vi som med utildekket ansikt ser Herrens herlighet som i et speil (Kan også oversettes: reflekterer Herrens herlighet som et speil), vi blir alle forvandlet til det samme bilde, fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.

Når det står skrevet om Jesus at han ble "forklaret" eller ”forvandlet”, så betyr det at den herlighet som han hadde i seg selv, men som ellers var skjult under hans fornedrelse, ble synlig for disiplene som var med ham på fjellet.

1.kor 3,18 sier: ”Fra herlighet til herlighet, som av Herrens Ånd.”

Forvandlingen skjer ved Herrens Ånd, og utrykket ”fra herlighet til herlighet” betegner at Herrens Ånd skal virke fram Guds herlighet i oss. Jesus ber også i den yppersteprestlige bønn om at den herlighet han har fått av sin far, den har han gitt til oss (Joh 17,22). For å oppleve dette må vi ha vårt sinn vendt rette veien. Vårt sinn må være vent oppad, det vil si imot det åndelige. Paulus sier i kol 3:1-4 at ”…La deres sinn være vendt mot det som er der oppe…”, og i 2Kor 4:18 at ”vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige….”.

Dette er nødvendig for at Den Hellige Ånd kan gi oss Guds tanker, og dermed blir vi forvandlet til hans herlighet.

Etter at Moses hadde vært i Guds nærhet, var han blitt preget av Guds herlighet på en slik måte at hans ansikt lyste. Men denne ståleglansen avtok, og Moses`s ansikt (hans ytre) ble mindre og mindre lik Guds herlighet. Dette fordi loven/den gamle pakt, ikke kunne gjøre selv Moses fullkommen. Men nå er vi i en så mye bedre pakt hvor vi kan bli mer og mer lik Jesus, istedenfor mindre og mindre. Vi kan bli forvandlet til det samme bilde for vi har fått et Guddommelig liv plantet inn i oss ved Den Hellige Ånd, som vi må fornye vårt sinn til slik at det kommer til syne. Vi kan også si at forvandling handler om å få innsiden ut, at det guddommelige livet vi har på innsiden kan stråle ut på utsiden.

Derfor kan vi bli forvandlet ved at sinnet fornyes, og ved at vi tenker Guds tanker. Det er ikke snakk om at vi selv skal prøve å tenke nye positive tanker, men at vi ved Den Hellige Ånd skal få tak i Guds tanker, for de er bedre enn våre tanker. Da får Ånden gjort sin gjerning i oss og igjennom oss. Og hans oppgave er å gjøre oss lik Jesus.

Forvandlingen skjer ved Den Hellige Ånd, det er han som gjør det. Men den er avhengig av at vi fornyer vårt sinn til hans tanker, og at vi har vårt sinn vendt rette veien så den Hellige Ånd får virke forvandlingen i oss. Om vi er et speil, eller ser i et speil, så er det likevel viktig å ha vår oppmerksomhet vendt rette veien.

Sinnets fornyelse er altså å bytte ut våre tanker med Guds tanker. Som vi har vi har sett på tidligere om omvendelse, at det er å vende seg til noe. Så har sinnets fornyelse ikke med at vi skal vende oss fra våre gamle tanker, men at vi begynne å fokusere på Guds tanker og gjøre hans tanker til våre tanker. For samtidig som du vender deg til noe, vender du deg også fra noe. Det har med hvor fokuset ligger.

Ordet metamorfoõ brukes ikke om djevelen, der det sies at han "skaper seg om til en lysets engel", 2Kor 11:14. Der brukes det et annet gresk ord. Djevelen kan bare forandre sitt ytre, og ikke sitt indre (sitt egentlige vesen, morfê). Metamorfoo står altså ikke i hans makt.

Men Bibelen forteller også om en annen form for forvandling, nemlig:

2. Summorfoo

Dette greske ordet betyr "Samme form som", "ha formen sammen med" eller "ha felles med".

Er satt sammen av disse to ordene:

- Sun

Betyr "Sammen med", men det uttrykker en sterkere forbindelse en "meta".

- Morfoo, Morfe

Dette så vi på tidligere

Summorfoo betyr det samme som metamorfoo, men betegner altså en sterkere forbindelse eller fellesskap med det du formes sammen med, eller har samme form som.

Ordet ”summorfoo” blir brukt 3 ganger i NT:

Romerne 8,29 

For dem som han forut kjente, dem har han også forut bestemt til å bli likedannet med hans Sønns bilde, for at han skulle være den førstefødte blant mange brødre.

Filipperne 3,10 

 så jeg kan få kjenne ham og kraften av hans oppstandelse og samfunnet med hans lidelser, idet jeg blir gjort lik med ham i hans død.

Filipperne 3,21 

Han skal forvandle (Metaschematizo) vårt fornedringslegeme og gjøre det likt med sitt herlighetslegeme ved den kraft han har til også å legge alle ting under seg.

Når Paulus skriver at vi er ”gjort lik med han i hans død” bruker han her et sterkt uttrykk. Han sier altså at ”Jeg døde den samme døden som han døde, for hans død er min død”.

Og når han snakker om at vårt legeme skal bli forvandlet, bruker han et ord som betyr bare en ytre forvandling, legemets forløsning. For vårt indre (vår ånd) er jo født på ny, og dette skal ikke forandres. Vårt herlighetslegeme skal bli likt hans. Igjen ser vi dette sterke uttrykk som Paulus bruker her om at vi skal bli lik ham.

Ut i fra disse versene ser vi at Summorfoo er forut bestemt (Rom 8,29), og det er noe Jesus gjør (Fil 3,21).

Metamorfoo er ikke forut bestemt, i motsetning til summorfoo. Ved metamorfoo er det den Hellige Ånd som virker forvandlingen i oss, i henhold til hva vi vil (vårt sinn), i motsetning til summorfoo som er noe Jesus gjør uavhengig av oss. Mens metamorfoo er noe som skjer her nede mens vi lever, er summorfoo noe Jesus skal gjøre når han åpenbares.

Sinnets fornyelse del 3

Vår tankegang kan være et hinder for Gud og oss selv.

Rom 12:2

Og skikk dere ikke lik denne verden, men bli forvandlet ved at deres sinn fornyes….

Vi må fornye våre sinn, forandre vår tankegang.

Fornyelse av sinnet er forløsningen av den iboende kraft som kan forvandle.

1. Det var folkets tankegang som gjorde at Israelfolket måtte være 40 år i ørkenen.

4M 13:25-33

Gud ville ikke at de skulle være i ørkenen, han hadde kalt dem til å innta landet. Men deres tankegang om at de ikke kunne klare det, sendte dem ut i ørkenen. Det var ikke Guds vilje.

10 av Israels speidere ble styrt av sine sanser, de så. De så at det var kjemper som bodde i løfteslandet, og at det var umulig for dem å slå dem. Men Kaleb og Josva var av en annen ånd, de trodde Gud, og sa at vi kan seire ved Guds kraft.

Det er heller ikke Guds vilje at vi skal leve i en åndelig ørken, det er som regel vår tankegang som sender oss dit. Dette fordi vi ofte stoler på våre sanser og vår egen oppfattelse av tingene, og ikke Guds Ord.

2. Den hjemmeværende sønnen hadde alt, men på grunn av hans tankegang hadde han ingen ting.

Luk 15:29-31

”Men han sa til ham: Barn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt!”

Den hjemmeværende sønnen forstod tydeligvis ikke at han hadde tilgang til alt i hans fars hus. Han hadde rett til å be om, og bruke hva han ville. Vi sier også mange ganger ”Jeg har ingen ting, jeg kan ingenting, ikke se på meg men se på Jesus”. Etter 100 år med den frie forkynnelse om hva vi har i Kristus, er det vel på tide at vi kan si som Peter ”Se på oss, vi gir deg det vi har….” Det er på tide at vi begynner å bruke det vi har. Vi tenker at jeg har ikke noe før jeg har erfart det, men alt er allerede gitt, vi har fått det. Den som har Kristus har livet. Den som har Kristus har velsignelsen. Det er først når du begynner å bruke det du har, at du ser hva du har. Vi må handle i tro.

Den Amerikanske predikanten A.B. Simpson som levde på begynnelsen av 1900-tallet sa:

”Tro er ikke forventning om fremtidige ting, men en øyeblikkelig tillitsfull mottakelse av det som er blitt en lovet. Tro er å motta, ikke å forvente.”

3. Vår prioritering

Hag 1:5-9

Her er Israelfolket mest opptatt av å bygge sitt eget hus. De strever alt de kan for å oppnå materielle goder. Men Gud sier at de ikke vil oppleve velsignelse før de begynner å bygge hans hus.

Vi må vende om vårt sinn fra å være opptatt av penger og det materielle, og å bygge våre karrierer, til å bygge Guds rike. Først da vil vi se velsignelse. Feil prioritering kan hindre oss i å oppleve Guds velsignelse. Vi må forstå at det er Herrens velsignelse som gjør rik.

4. Å se bakover (Tradisjoner) kan hindre oss i å se framover.

Hag. 2:3 & 9

Esra 3,10-13

Her er enda et eksempel fra Israelsfolket. Dette var også i profeten Haggais tid. Når de endelig begynte å bygge Tempelet (Guds hus) opp igjen, opplevde de motstand blant sine egne. De gamle kunne ikke "se" hva det nye ville bli, for de tenkte på det forrige templet. Og det forrige templet var det som kong Salomo bygde, som var et praktverk av en bygning. Mens det tempelet de bygde nå så simpelt ut i forhold til det forrige tempelet. De som hadde sett det første tempelet, tenkte tilbake og gråt, mens de unge jublet.

Dette tempelet skal bli større enn det første sier Gud. For Jesus skulle gå rundt i dette tempelet og lære.

Det å se bakover kan hindre deg i å gå videre inn i det Jesus har for oss i framtiden. Vi tenker på den herlige tiden som en gang var. Noe som kan hindre oss i å oppleve at den tiden som kommer har en større herlighet en den første. Men for å oppleve dette må vi som Josva og Kaleb se med våre åndelige øyne.

Også det at du har din egen oppfattelse av hva Gud bør gjøre, og hvordan han skal gjøre det, kan hindre deg i å oppleve hans svar.

Et eksempel på dette var den syriske hærføreren Naaman som kom til profeten Elisa og ville at han skulle be og legge hendene på han slik at han skulle bli helbredet. Han hadde sin oppfatning av hvordan profeten skulle helbrede ham, og det holdt på å hindre ham i å motta helbredelsen. For profeten gjorde noe helt annet enn det Naaman hadde forestilt seg på forhånd, og en av hans tjenere måtte overtale han.

5. Bønn med feil motiv.

Jak 4:2-3

Å be med feil motiv eller tankegang bak kan hindre oss fra å oppleve det Gud har. Jakob snakker i sitt brev om å be for å sløse det bort på sine lyster. Vår egoisme kan hindre oss i å oppleve Guds velsignelse og kraft.

6. Når kommer vekkelsen?

Den kjente amerikanske vekkelsespredikanten Charles G. Finney (som levde på midten a 1800-tallet) sier i sine ”Leksjoner om vekkelse” at:

Jeg sier at vekkelse er et resultat av rett bruk av rette midler.

Noen mennesker blir veldig oppbrakt over all innsatsen jeg bruker på å fremme en vekkelse, og de sier: ”Du prøver å skape en vekkelse i egen kraft. Ta deg i vare, du blander deg inn i Guds suverenitet. Det er best å fortsette som vanlig og la Gud gi vekkelse når han tenker det er best….” Dette er ord som djevelen liker. Mennesker kan ikke gjøre djevelens arbeid mer effektivt enn å preke opp Guds suverenitet til en grunn for at vi ikke skulle anstrenge oss for å fremme en vekkelse.

Grunnen til at du ikke har vekkelse, er at du ikke vil ha en. Ønsker du en vekkelse? Vil du ha en? Hvis Gud spurte deg i dette øyeblikk, med en hørbar røst fra himmelen, ”Ønsker du en vekkelse?” Vil du tørre å svare ”Ja”? Hvis han skulle spør: ”Er du villig til å betale prisen for den? ”Vil du da svare: ”Ja”? Og hvis han sa: ”Når skal det begynne?” Vil du da svare: “La det begynne I dag – la det begynne her – la det begynne I mitt hjerte nå”?

I Joh 4:35 sier Jesus til sine disipler: Sier ikke dere at det ennå er fire måneder, og så kommer høsten? Se, jeg sier dere: Løft deres øyne og se markene, de er alt hvite til høst!

Det at vi hele tiden går og venter på den rette tid, gjør at vi kanskje ikke ser at den rette tid er nå….

Vi tenker ofte som disiplene at dette er noe som skal skje i fremtiden, men Jesus svarer NÅ.

En annen kjent amerikansk predikant som levde på 1800-tallet var D.L. Moody, og han forteller om en møteserie han holdt i Chicago:

"Jeg hadde i fem kvelder prekt over Kristi liv. Jeg tok han fra vuggen og fulgte ham inntil han stod i rådssalen, og ved dette tilfellet anser jeg meg for å ha gjort en av mitt livs største feil. Om jeg kunne ha tilbakekalt min handlemåte, ville jeg gitt min høyre hånd. Det var på en oktoberkveld og rådhusklokken ringte brannalarm, men jeg tok ingen notis av det. Vi var jo så vant til å høre brannklokken rett som det var, og det forstyrret oss ikke videre når den lød. Jeg avsluttet min preken over: "Hva skal jeg gjøre med Jesus?". Og jeg sa til tilhørerne: "Nå vil jeg at dere skal ta dette spørsmålet med dere hjem og tenke over det, og så skal dere neste søndag komme tilbake og fortelle meg hva dere har tenkt å gjøre med det." Hvilken feiltakelse! Det synes meg nå som om Satan var i mitt sinn, da jeg sa dette. Siden den gang har jeg aldri våget å gi en forsamling mennesker en hel uke til å tenke over sin frelse. Nå er den beleilige tid". Etter møtet gikk vi hjem. Jeg husker at jeg gikk sammen med en ung mann, og så et flammehav. Jeg sa til den unge mann "dette betyr ruin for Chicago". Kl. 1 den natten falt den kirke som jeg hadde prekt i. Jeg så aldri mer noe til de tilhørerne. Vi vet ikke hva som kan hende i morgen, men det er en ting jeg vet med sikkerhet og det er at når dere mottar gaven er dere frelste. "hva vil dere gjøre med Jesus?" Vil dere bestemme dere nå."

7. Andre ”mentale sperrer”.

Vi har mange tankebygninger som hindrer oss i å se/oppleve det som Gud har for oss.

A) Menneskefrykt

Vi er så opptatt av hva andre vil si og tenke om oss (Gal 1,10), at menneskefrykten binder oss slik at vi ikke får gjort noen ting. Vi graver ned vårt talent.

B) Mindreverdighetskompleks

Vi sier: Jeg er ikke god nok, Gud kan ikke bruke meg.

Dette er feil, for Ef. 2,10 sier at ”Vi er Guds verk, skapt til....”

Vi er Guds verk, og han vil og kan bruke oss.

C) Mangel på kunnskap

I dag hører vi snakk om at vi lever i et informasjonssamfunn. Og det er sant at det er viktig med informasjon. Det er viktig å få den rette kunnskap, for kunnskapen styrer våre liv.

Du vil gjøre etter det kunnskapen har lært deg.

Hva er din "informasjonskilde"?

Dette er også viktig i vårt åndelige liv, hvilken kunnskap styrer vårt kristenliv.

D) Jeg har prøvd før, men det gikk ikke.

Noen sier at ”det går ikke, jeg har prøvd før”. Disiplene sa også til Jesus: "Vi har prøvd hele natten uten å få noe, men på ditt ord......".

Først gikk de i kjødet, etterpå gikk de på Jesu ord og gjorde det umulige. Det gikk kanskje ikke i første omgang for vi gikk i oss selv. Prøv igjen!

La ikke tidligere feiltrinn stoppe deg.

Mika 7,8 sier: ”Gled dere ikke over meg, mine fiender! Når jeg er falt, står jeg opp igjen….”

Og Paulus sier at ”Så er det da ingen fordømmelse for dem som er i Kristus Jesus.”

Jesus fordømmer deg ikke, men han ønsker at du skal reise deg og prøve igjen på hans ord.

La ikke din tankegang være et hinder for deg i å erfare Guds kraft.

Forny ditt sinn til Guds tanker (og handle etter det), da vil du erfare at ditt liv blir forvandlet!